Skadene finnes det kun estimeringer). Fisken i havet

Skadene førte til at radioaktivt vann rant ned i avgrunnen
og ut i havet i tillegg til at stråling fra bygningen kan har forekommet i
omgivelsene rundt kraftverket. (her
finnes det kun estimeringer). Fisken i havet ble påvirket av strålingen
som slapp ut. De

I reaktor 4 var brenselet på utsiden av reaktor på grunn av
vedlikehold og utskifting av brenselet. En nedsmelting her kunne hatt fatale
konsekvenser i forhold til staver plassert inne i reaktoren. Disse stavene var
i motsetning til reaktor 1, 2 og 3 ikke omgitt av kapsler til å beskytte mot
varme. I verste fall kunne dette ført til at Tokyo ble lagt i grus…. Reaktor 5
og 6 var forsynt med strøm fra en dieselgenerator og ble derfor avslått etter
vanlig prosedyre.

We Will Write a Custom Essay Specifically
For You For Only $13.90/page!


order now

Ulykken kunne blitt en av de verste i historien, men takket
være fornuftige valg av ansatte på kjernekraftverket ble det meste av
katastrofen avverget. Det er hittil usikkerhet i hvor stort omfang katastrofen
hadde og de fleste tall er estimerte. Men det som med sikkerhet kan fastlås er
at ca. 70% av brenselet i reaktor 1, 30% i reaktor 2 og mulig også i reaktor 3,
smeltet og den flytende lavaen sank til bunnen av reaktoren der den ble stanset
av reaktorens kapsel og betong før den etter tid størknet. Reaktor 1 fikk de
største skadene siden det var størst mangel på vann i denne reaktoren.

Forurensing av området

Forurensing

 

Bilde 2: Fisjonering av Uran (isotopen U235)

Siden det finnes så få mengder av uran-235 må dette kunstig
fremstilles, og dette skjer ved hjelp av anriking. Denne prosessen går ut på å dele isotoper. Slev
om det kreves 235U i prosessen vil dette allikevel utgjøre kun 1% av
innholdet i reaktoren. Siden det finnes så få lagre av 235U sees det
etter andre stoffer som kan brukes innenfor kjernekraft. Det er her det mye
omtalt grunnstoffet Thorium kommer inn som mulig arvtaker etter Uran.

Uranet som brukes i atomreaktorene er uranisotopen 235U
og de største lagrene av uran finnes i form av isotopen 238U.
Ulempen med 235U er at det kun finnes små mengder av det i forhold
til 238U, kun 0,72% er rent isotopen 235U. Fordelen med 235U
er at den lar seg fisjonere med både lav og høy energi nøytroner i motsetning
til 238U som bare fisjonerer med høy energi nøytroner. 235U
kaller vi derfor for fissilt materiale mens 238U kaller vi for
fisjonerbart materiale. Dette kan forklares med at bindingsenergien som oppstår
når 235U opptar et nøytron er høyere enn energien som kreves for å
gjennomføre en fisjonsprosess. I motsetning er bindingsenergien lavere i 238U
og derfor må det tilføres mer energi for å få til prosessen. Dette fører til at
238U ikke klarer å opprettholde kjedereaksjonene i reaktoren.

Når stoffet Uran opptar et nøytron, dette skjer ved at
nøytroner skytes mot urankjerner. Under denne prosessen vil sammenstøtet mellom
nøytronet og kjernen, frigjøre nok energi til at kjernen deles i to eller flere
mindre kjerner. I tillegg frigjøres det to til tre nøytroner som igjen kan
starte andre prosesser (se tegning under). Denne prosessen vil bare fortsette
slik at et nøytron treffer en ny urankjerne. Hvis det blir et overskudd av
nøytroner i prosessen vil reaksjonen «løpe løpsk» og i verste fall kan dette
føre til en nedsmelting. For å kontrollere denne prosessen brukes det i all
hovedsak vanlig vann men også noen reaktorer bruker tungtvann og solid grafitt.

Denne prosessen heter
fisjon og kan forklares slik: (Uran)

 

 

En atomreaktor er en avansert teknisk innretning som brukes
til å produsere strøm ved hjelp av kjernekraft under kontrollerte
omstendigheter. Atomreaktorer brukes i de fleste sammenhenger til å produsere
elektrisk energi (Kan også brukes til å produsere f.eks. atomvåpen), dette
gjøres ved at reaktoren produserer varmeenergi som brukes til å koke vann,
dette vannet fordamper og dampen brukes til å drive en turbin som igjen driver
en generator som produserer strøm.

Atomreaktor

 

Eksplosjonene i bygningen
skadet fundamentet til reaktoren. Dette forårsaket oversvømmelse i forskjellige
rom og underjordiske rør. Dette gjør at tonn med radiokativt vann strømmer ned
i avgrunnen og havet og forurenser store områder. Dette området strekker seg
over tid fra kysten av Fukushima og helt over Stillehavet til kysten av USA og
Canada. Dyr og plankton i havet blir forgiftet av det radioaktive avfallet og
dette sprer seg opp over næringskjeden.

 

Jordskjelvet utløste en kraftig tsunami som nådde en høyde
på over 14 meter. Kraftverkets som kun hadde murer konstruert for å stå imot 6
meter høye bølger fikk inn store mengder vann i de lavtliggende bygningene. Her
befant også strømaggregatene seg og aggregat 1-5 ble satt ut av spill. Nr. 6
overlevde og ble brukt til å kjøle ned bygning 5 og 6. Kontrollrommet på
kraftverket arbeidet iherdig med å få tilbake strømmen til kraftverket og
kontrollrommet og var på dette tidspunktet usikker på hva som skjedde inne i de
ulike reaktorene. Imens arbeidet med å få kontroll over situasjonen pågikk,
skjedde det en eksplosjon i reaktor 1 og 3. Det er høyst sannsynlig grunnet at
grunnstoffet zirkonium reagerte med det oppvarmede vannet slik at det oksiderte
og det ble dannet hydrogengass. Dette lakk ut av reaktoren og reagerte med
oksygen i toppen av reaktorbygningen slik at det forekom en hydrogeneksplosjon.
Bygning 3 og 4 var forbundet sammen med en pipe slik at det også forekom en
eksplosjon i bygning 4.

En kjernefysisk nedsmelting skjer når en eller flere
brenselstaver i reaktoren når smeltepunktet uten å bli kjølt ned. Det skjer ved
feil i kjølesystemene rundt reaktorene og kan få fatale konsekvenser. Etter
nedsmelting av en brenselstav vil innholdet (brenselet og fisjon produktene i
denne sammenhengen Uran) enten renne ut i bassenget rundt hvis brenselet er
under skiftning eller smelte et hull i bunn av reaktoren hvis nedsmeltingen
skjer inne i reaktoren. Dette kan igjen føre til eksplosjoner og ødeleggelser
av barrierene rundt reaktorene slik at radioaktivt avfall kan lekke ut i
omgivelsene.